Karoline Kvande
21. mars 2012
15. des. 2011
DISPOSISJON “Analyse av Byens metafysikk-Rolf Jacobsen”
--> av Kristina Tobiassen og Karoline Kvande
INNLEDNING:
- Handling: Fortelle kort hva diktet handler om
Type dikt: Følelser og sjanger/tema
- Forfatterportrett
Rolf Jacobsen:
Rolf Jacobsen ble født i Kristiania, og bodde på Hamar. Han levde fra 1907-1994. Han var forfatter , og var en av de første modernistiske lyrikerne i Norge. Han fikk kritikerprisen for “Brev til lyset” i 1960.
HOVEDDEL:
- Struktur – strofer, inndelingen av diktet, ingen rytme/rim
- Språket i diktet – mye ord, menneskelige forklaringer (besjeling , gi gjenstander liv)
AVSLUTNING:
- Konklusjon
- Egne oppfattelser.
- Minner diktet deg om noe.
- Budskapet i diktet (fattig/rik, miljøbevisst?)
(nevne metaforen “østens skyhøie menneskealper”)
INNLEDNING:
- Handling: Fortelle kort hva diktet handler om
Type dikt: Følelser og sjanger/tema
- Forfatterportrett
Rolf Jacobsen:
Rolf Jacobsen ble født i Kristiania, og bodde på Hamar. Han levde fra 1907-1994. Han var forfatter , og var en av de første modernistiske lyrikerne i Norge. Han fikk kritikerprisen for “Brev til lyset” i 1960.
HOVEDDEL:
- Struktur – strofer, inndelingen av diktet, ingen rytme/rim
- Språket i diktet – mye ord, menneskelige forklaringer (besjeling , gi gjenstander liv)
AVSLUTNING:
- Konklusjon
- Egne oppfattelser.
- Minner diktet deg om noe.
- Budskapet i diktet (fattig/rik, miljøbevisst?)
(nevne metaforen “østens skyhøie menneskealper”)
Analyse: “Byens metafysikk – Rolf Jacobsen”
- Karoline Kvande og Kristina Tobiassen
Rolf Jacobsen:
Rolf Jacobsen ble født i Kristiania, og bodde på Hamar. Han levde fra 1907-1994. Han var forfatter , og var en av de første modernistiske lyrikerne i Norge. Han fikk kritikerprisen for “Brev til lyset” i 1960.
Oppgaver side 412:
1) Karakteristiske trekk ved bildebruken er naturlige og menneskelig livstegn på materielle ting, som egentlig ikke har noe tegn til liv.
Slik vi tolker metaforen “østens skyhøie menneskealper” er at det virker som et litt fattigere strøk. På østkanten er det mye tettere befolket, og flere mennesker som bor oppå hverandre, mens på vest er det rikere mennesker, og mer spredning på “villaene”.
2) Vi setter de første tre strofene inn i en avdeling og så deler vi de to neste i en avdeling, og til de to siste i en avdeling for seg.
- Karoline Kvande og Kristina Tobiassen
Rolf Jacobsen:
Rolf Jacobsen ble født i Kristiania, og bodde på Hamar. Han levde fra 1907-1994. Han var forfatter , og var en av de første modernistiske lyrikerne i Norge. Han fikk kritikerprisen for “Brev til lyset” i 1960.
Oppgaver side 412:
1) Karakteristiske trekk ved bildebruken er naturlige og menneskelig livstegn på materielle ting, som egentlig ikke har noe tegn til liv.
Slik vi tolker metaforen “østens skyhøie menneskealper” er at det virker som et litt fattigere strøk. På østkanten er det mye tettere befolket, og flere mennesker som bor oppå hverandre, mens på vest er det rikere mennesker, og mer spredning på “villaene”.
2) Vi setter de første tre strofene inn i en avdeling og så deler vi de to neste i en avdeling, og til de to siste i en avdeling for seg.
8. des. 2011
Landstrykere (1927)
Landstrykere er en bok av Hamsun fra 1927. Det er første roman i “landstryker- trilogien, eller August-trilogien. Romanen omhandler August og Edvart, på deres reiser rundt i Norge på mer eller mindre tilfeldige steder. Boken følges opp av August, tre år senere, og til slutt Men livet lever, som kom i 1933. August er hovedkarakteren i bøkene.
Landstrykerne beskriver konflikter mellom en tradisjonell husholdning og et moderne handels- og industrisamfunn, slik det vokste seg frem i Norge i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.
Den ble filmatisert i 1989. Filmen handler om en gutt som heter Edvart, og hans venn August. August bringer den nye tid til Polden. En fattig grend på Nordlandskysten. Hans fantasier og idéer skaper forhåpninger og kaos i samfunnet.
Landstrykerne beskriver konflikter mellom en tradisjonell husholdning og et moderne handels- og industrisamfunn, slik det vokste seg frem i Norge i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.
Den ble filmatisert i 1989. Filmen handler om en gutt som heter Edvart, og hans venn August. August bringer den nye tid til Polden. En fattig grend på Nordlandskysten. Hans fantasier og idéer skaper forhåpninger og kaos i samfunnet.
Lekse onsdag 7 desemner.
Beklager, men dette glemte jeg å gjøre, Petter. Skylder på heldagsprøve i matte, men det unnskylder ikke .
1. des. 2011
Sværmere av Knut Hamsun
Fra bok til film --> Telegrafisten
3) Vi ser resten av filmen. Bloggtekst: Kort handlingsreferat. Plasser Svermere i Hamsuns forfatterskap. Påstand: Telegrafisten er en "typisk Hamsun"-historie.
Filmen Telegrafisten er basert på boka Sværmere av Knut Hamsun. Den handler om Ove Rolandsen, en telegrafist, som har lite penger, men er sjarmerende og helt klart damenes Jens. Rolandsen blir mye diskutert og snakket om i bygda, og han er også oppfinner og har funnet opp ett nytt fiskelim. Problemet hans er at han har så lite penger, så han gjør alt han kan for å skaffe penger for å kunne sende limet til Tyskland. Filmen baserer seg mye på at Rolandsen gjør flere forsøk på å skaffe penger, men mislykkes opp til flere ganger, samtidig som dramaet rundt han faller sammen. Han er også forelsket i Elise, datteren til Mack, “sjefen” i bygda. Til slutt får han tak i penger, og får sendt fiskelimet til Tyskland. Etter dette gjør han en avtale med Mack, og blir hans partner. Rolandsen er blitt en rik og vellykket mann, da han også får sin Elise.
Sværmere kom ut i 1904, og ligger omtrent midt i forfatterskapet til Hamsun. Det er en roman som ikke er blant de mest kjente, og er heller ikke blant de mest typiske Hamsun-romanene. Sværmere mangler den psykologiske dybden som personene i de mest kjente romanene hans har. Sværmere er i stedet en litt lett komedie, som bygger seg opp på samme måte som en vanlig typisk komedie. Med en innledning hvor det bygger seg opp, og så faller det meste sammen, og så går det bra til slutt allikevel. Samtidig som personene også er litt typer. Den typen som er dameelsker, og kommer unna med det meste har man sett flere steder.
3) Vi ser resten av filmen. Bloggtekst: Kort handlingsreferat. Plasser Svermere i Hamsuns forfatterskap. Påstand: Telegrafisten er en "typisk Hamsun"-historie.
Filmen Telegrafisten er basert på boka Sværmere av Knut Hamsun. Den handler om Ove Rolandsen, en telegrafist, som har lite penger, men er sjarmerende og helt klart damenes Jens. Rolandsen blir mye diskutert og snakket om i bygda, og han er også oppfinner og har funnet opp ett nytt fiskelim. Problemet hans er at han har så lite penger, så han gjør alt han kan for å skaffe penger for å kunne sende limet til Tyskland. Filmen baserer seg mye på at Rolandsen gjør flere forsøk på å skaffe penger, men mislykkes opp til flere ganger, samtidig som dramaet rundt han faller sammen. Han er også forelsket i Elise, datteren til Mack, “sjefen” i bygda. Til slutt får han tak i penger, og får sendt fiskelimet til Tyskland. Etter dette gjør han en avtale med Mack, og blir hans partner. Rolandsen er blitt en rik og vellykket mann, da han også får sin Elise.
Sværmere kom ut i 1904, og ligger omtrent midt i forfatterskapet til Hamsun. Det er en roman som ikke er blant de mest kjente, og er heller ikke blant de mest typiske Hamsun-romanene. Sværmere mangler den psykologiske dybden som personene i de mest kjente romanene hans har. Sværmere er i stedet en litt lett komedie, som bygger seg opp på samme måte som en vanlig typisk komedie. Med en innledning hvor det bygger seg opp, og så faller det meste sammen, og så går det bra til slutt allikevel. Samtidig som personene også er litt typer. Den typen som er dameelsker, og kommer unna med det meste har man sett flere steder.
20. okt. 2011
Tøm teksten s.68
1. Siste halvdel av 1800- tallet blir kalt for ”det store hamskifte” fordi Norge sto fram med en ny skikkelse i perioden. Norge gikk fra å være et u- land til et i- land på denne tiden.
2. Forskjellen på liberalismen og sosialismens syn på individets frihet var at sosialismen var individets frihet begrenset fordi de mente at materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen, mens i liberalismen framheves den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle.
3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en stadig kamp for tilværelsen og den hadde foregått i millioner av år. De som er sterkest og mest skikket til å overleve vant i livets kamp. Den møtte stor motstand fra de kristne fordi den forklarte livets utvikling vitenskapelig istedenfor guds skaperverk, det var et naturvitenskapelig syn.
4. Positivisme betyr at det er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. At bare ting som kan registreres og testes/måles fysisk er objektivt og sant, alt annet er metafysisk spekulasjon. Resultatene må kontrolleres og vurderes. Mange mente at kunsten og litteraturen skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.
5. Noen viktige forfattere fra realismen er:
• Charles Dickens, Oliver Twist
• Alexander Dumas, de tre Musketerer
• Gustave Fleaubert, Madame Bovari
6. Det moderne gjennombrudd var når realistisk litteratur satte problemer under debatt.
7. To forfattere fra symbolismen var: Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelair.
8. Den realistiske kunsten og litteraturen skulle være moderne, problemorientert og politisk. Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.
9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.
10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styr t av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.
11. Georg Brandes sto for det moderne gjennombrudd i Nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle mann gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Forfatterne var opptatt av å være kontroversielle
13. ? Rakk ikke.
14. Den retrospektive metoden går ut på å trekke fram problemer fra fortiden og se tilbake.
15. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse.
16. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.
17. Knut Hamsum mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.
2. Forskjellen på liberalismen og sosialismens syn på individets frihet var at sosialismen var individets frihet begrenset fordi de mente at materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen, mens i liberalismen framheves den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle.
3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en stadig kamp for tilværelsen og den hadde foregått i millioner av år. De som er sterkest og mest skikket til å overleve vant i livets kamp. Den møtte stor motstand fra de kristne fordi den forklarte livets utvikling vitenskapelig istedenfor guds skaperverk, det var et naturvitenskapelig syn.
4. Positivisme betyr at det er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. At bare ting som kan registreres og testes/måles fysisk er objektivt og sant, alt annet er metafysisk spekulasjon. Resultatene må kontrolleres og vurderes. Mange mente at kunsten og litteraturen skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.
5. Noen viktige forfattere fra realismen er:
• Charles Dickens, Oliver Twist
• Alexander Dumas, de tre Musketerer
• Gustave Fleaubert, Madame Bovari
6. Det moderne gjennombrudd var når realistisk litteratur satte problemer under debatt.
7. To forfattere fra symbolismen var: Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelair.
8. Den realistiske kunsten og litteraturen skulle være moderne, problemorientert og politisk. Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.
9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.
10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styr t av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.
11. Georg Brandes sto for det moderne gjennombrudd i Nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle mann gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Forfatterne var opptatt av å være kontroversielle
13. ? Rakk ikke.
14. Den retrospektive metoden går ut på å trekke fram problemer fra fortiden og se tilbake.
15. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse.
16. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.
17. Knut Hamsum mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.
SIGBJØRN OBSTFELDER
1. Sigbjørn Obstfelderer en norsk forfatter fra Stavanger. Han døde i år 1900, og ble kun 44 år gammel. Han debuterte som lyriker i 1892 med to dikt i Samtiden. Etter dette skrev han dikt i aviser og tidsskrifter, men skrev for det meste dramaer og noveller. Obstfelder er en av grunnleggerne for den moderne lyrikk i Norge, han brøt blant annet med rimtvangen og de faste versemålene.
2. Det moderne menneskets fremmedfølelse; Det jeg forstår med det moderne menneskets fremmedfølelse er at man føler seg usikker på den verden man lever i. At man ikke hører hjemme der man er. Det handler om litt metafysisk forståelse av verden. At man tenker filosofisk på virkeligheten, også drømmer man seg helt bort, og mister fotfestet på hvorfor vi er her. Kanskje hvorfor vi er på jorda i det hele tatt? Dette kan ofte føles som angst, og skremmende. Litt sånn som dette var det i novellen vi leste på fredag også, “Inn i mjuket”, hvor hovedpersonene våkner, og har innsett at de skal død, og de skjønner ikke hva de gjør her på jorda i det hele tatt.
3. OPPGAVER i Panorama til “Jeg Ser”:
1) Adjektivene i diktet skaper en rytme i teksten, som gjør den litt munter. Det virker som om adjektivene skaper en problemfri verden rundt han.
2) Begge diktene starter på “jeg” hele tiden. Gjentakelse.
Begge ser på omgivelsene rundt seg.
I “hjernen er alene” forteller han at han er redd, og at ingen vil høre han, at han er alene. Mens i “Jeg ser”, så forteller han om observasjonene sine, og trekker en konklusjon ut i fra dette at han ikke hører til i den verden han ser. “Jeg ser” er mye mer filosofisk, og foregår psykisk oppe i hodet, mens i “hjernen er alene” forteller han til verden hvor alene han er.
3) Betraktningsmotiv: “Jeg ser”: han ser først på naturen, så ser han det materialistiske, som hus og sånt, så ser han menneskene rundt seg, og han ser og ser og kommer frem til at; nei, han er ikke sånn som de. Han starter perspektivet langt unna, og kommer nærmere og nærmere seg selv.
Konklusjonsmotiv: “det er”: Også her starter han langt unna og kommer nærmere og nærmere. Han starter i det abstrakte, med verden og klodens hjem, mens han kommer nærmere og er mer “jordnær” når han snakker om jorden og menneskene.
Uværsmotiv: Også her kommer uværet nærmere og nærmere. Det blir tyngre og tyngre vær. Dette kan være en metafor på hvordan han har det, for i starten når han tenker på det er det ikke så farlig, men jo mer han tenker på det, jo skumlere blir det, og jo mer føler han seg ikke til stedet i den verden han lever i.
4) Litterære virkemidler:
Gjentakelse (jeg ser….)
Tre parallelle handlinger + en konklusjon (møtepunkt)
Uværet fungerer som en metafor på følelsene til “jeg-personen”
Alle de parallelle handlingene henger sammen. Dette gjør teksten til en gjennomkomponert tekst.
5) “jeg ser” er et nyromantisk dikt” fordi:
- Diktet skildrer individets følelser og subjektive opplevelser
- Han formidler sin opplevelse av hvordan virkeligheten er.
- Han forklarer ikke, angriper ikke og setter ikke problemer under debatt. Han bare SKILDRER.
2. Det moderne menneskets fremmedfølelse; Det jeg forstår med det moderne menneskets fremmedfølelse er at man føler seg usikker på den verden man lever i. At man ikke hører hjemme der man er. Det handler om litt metafysisk forståelse av verden. At man tenker filosofisk på virkeligheten, også drømmer man seg helt bort, og mister fotfestet på hvorfor vi er her. Kanskje hvorfor vi er på jorda i det hele tatt? Dette kan ofte føles som angst, og skremmende. Litt sånn som dette var det i novellen vi leste på fredag også, “Inn i mjuket”, hvor hovedpersonene våkner, og har innsett at de skal død, og de skjønner ikke hva de gjør her på jorda i det hele tatt.
3. OPPGAVER i Panorama til “Jeg Ser”:
1) Adjektivene i diktet skaper en rytme i teksten, som gjør den litt munter. Det virker som om adjektivene skaper en problemfri verden rundt han.
2) Begge diktene starter på “jeg” hele tiden. Gjentakelse.
Begge ser på omgivelsene rundt seg.
I “hjernen er alene” forteller han at han er redd, og at ingen vil høre han, at han er alene. Mens i “Jeg ser”, så forteller han om observasjonene sine, og trekker en konklusjon ut i fra dette at han ikke hører til i den verden han ser. “Jeg ser” er mye mer filosofisk, og foregår psykisk oppe i hodet, mens i “hjernen er alene” forteller han til verden hvor alene han er.
3) Betraktningsmotiv: “Jeg ser”: han ser først på naturen, så ser han det materialistiske, som hus og sånt, så ser han menneskene rundt seg, og han ser og ser og kommer frem til at; nei, han er ikke sånn som de. Han starter perspektivet langt unna, og kommer nærmere og nærmere seg selv.
Konklusjonsmotiv: “det er”: Også her starter han langt unna og kommer nærmere og nærmere. Han starter i det abstrakte, med verden og klodens hjem, mens han kommer nærmere og er mer “jordnær” når han snakker om jorden og menneskene.
Uværsmotiv: Også her kommer uværet nærmere og nærmere. Det blir tyngre og tyngre vær. Dette kan være en metafor på hvordan han har det, for i starten når han tenker på det er det ikke så farlig, men jo mer han tenker på det, jo skumlere blir det, og jo mer føler han seg ikke til stedet i den verden han lever i.
4) Litterære virkemidler:
Gjentakelse (jeg ser….)
Tre parallelle handlinger + en konklusjon (møtepunkt)
Uværet fungerer som en metafor på følelsene til “jeg-personen”
Alle de parallelle handlingene henger sammen. Dette gjør teksten til en gjennomkomponert tekst.
5) “jeg ser” er et nyromantisk dikt” fordi:
- Diktet skildrer individets følelser og subjektive opplevelser
- Han formidler sin opplevelse av hvordan virkeligheten er.
- Han forklarer ikke, angriper ikke og setter ikke problemer under debatt. Han bare SKILDRER.
14. sep. 2011
Karen - en novelle av Alexander Kielland
- Komposisjon:
a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.
KAREN OG POSTMANNEN: Karen jobber på Krarup kro, hun er ei spinkel jente, men veldig vakker. Alle mennene snur seg etter henne når hun kommer. Hun er forelsket i postmannen, og en dag blir hun gravid. Disse faktene fører til at hun tar livet sitt.
HAREN OG REVEN: Reven ligger lenge og lusker på haren, han gjør alt riktig og lager ikken en lyd, men i det øyeblikket før han skal angripe smetter haren av gårde. Den hører et plask.
VINDEN: Skofter retning og lager storm og blest når den vil.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
Haren og reven er et symbol på Karen og postmannen. Postmannen er kledd i rødt og er en mann med respekt. Reven bærer også en rød kappe, og er et av de lureste dyrene i skogen. Haren er den spinkle grå skikkelsen som alltid ser undrende ut, og er et symbol på Karen som også er både spinkel og vakker, med grå øyne og undrende uttrykk. Postmannen gjør som reven ved å lure Karen, han gjør også alt riktig, men når Karen hører om at postmannen har familie, “spretter” hun unna og drukner seg selv, i det hun treffer vannet skvetter haren og smetter av gårde, og reven og postmannen sitter igjen og skjønner ingenting. Vinden gjør at vi hele tiden veksler mellom de to historiene.
2. Innhold:
a) Gi en karakteristikk av Karen.
Karen er liten og spinkel. Hun har grå øyne og er utrolig vakker. Mennene på kafeen snur seg etter henne. Øyenbrynene hennes danner alltid en bue slik at hun ser forundret ut. Men har en blå kjole, og gjør aldri feil. Hun har alltid kontroll, og gir ikke en lyd fra seg. Bortsett fra en gang, mister hun kontrollen, og det er da postmannen kommer inn døra.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
Antydningene om at postføreren og Karen har et forhold er når postføreren er på vei til kroa, og han maser skikkelig på postskaren om at de skal til kroa. Han kjefter skikkelig på han. Deretter kommer de til kroa, og det blir fullstendig kaos, og plutselig blir postføreren borte, og Karen blir borte.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
Det som forteller oss at Karen tar sitt eget liv er at hun stormer ut av sitt eget rom, vekk fra kafeen. Og tilslutt hører vi et plask, og hele historien vender om.
3. Virkemidler:
Kielland velger å bruke to ulike parallellhistorier, om Karen og postmannen, om reven og haren, som på slutten møtes. I tillegg er det en tredje historie om vinden, som binder de to historiene sammen. Han har et lite eventyrpreg over novella, i og med at det er tre historier. Han begynner med: Det var en gang, og inne i teksten snakker han om haren som danser over isen. Han forteller aldri ting som de er, men antyder slik at det er opp til leseren å dømme.
Virkemidlene har god funksjon i novella og de ulike tingene gjør det tydelig at historien er nøye gjennomtenkt og at ingenting er tilfeldig.
b) Kommenter første og siste setning.
Første og siste setning er like; “Det var en gang i Kraruo kro, en pike som het Karen”. Første setning starter hele novella på en litt eventyrlig måte, mens den siste setningen brukes på en måte slik at historien føles virkelig, og det er en skummel advarsel.
4. Typisk Kielland?
a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Han antyder at Karen og postføreren er forelsket da det blir kaos i kroen i det postmannen kommer, akkurat som om kroen blir følelsene til Karen i det hun ser postføreren.
Han antyder at Karen er gravid ved å hele tiden fortelle at kjolen hennes er for liten.
Han antyder at Karen tar livet sitt ved å fortelle at haren hørte et plask.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
Denne rakk vi ikke besvare.
23. aug. 2011
Særemne
Da var det 3.klasse og siste året på videregående da.
Vi har fått beskjed av lektor Aas at vi må legge ut på bloggen vår og fortelle om hva vi skal ha om på særemne.
På særemne har jeg valgt å ta for meg forfatterskapet til Gert Nygårdshaug. Min problemstilling stiller spørsmålet: Hva er det GertNygårdshaug vil si med forfatterskapet sitt? Han har skrevet mye forskjellige bøker, og lyktes svært godt med mye av det han har skrevet. Han er en av nåtidens beste norske forfattere, og jeg har lyst til å utdype meg og finne ut hva det er som gjør han så populær i nåtiden.
Karoline Kvande :)
Vi har fått beskjed av lektor Aas at vi må legge ut på bloggen vår og fortelle om hva vi skal ha om på særemne.
På særemne har jeg valgt å ta for meg forfatterskapet til Gert Nygårdshaug. Min problemstilling stiller spørsmålet: Hva er det GertNygårdshaug vil si med forfatterskapet sitt? Han har skrevet mye forskjellige bøker, og lyktes svært godt med mye av det han har skrevet. Han er en av nåtidens beste norske forfattere, og jeg har lyst til å utdype meg og finne ut hva det er som gjør han så populær i nåtiden.
Karoline Kvande :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)