SIGBJØRN OBSTFELDER

1. Sigbjørn Obstfelderer en norsk forfatter fra Stavanger. Han døde i år 1900, og ble kun 44 år gammel. Han debuterte som lyriker i 1892 med to dikt i Samtiden. Etter dette skrev han dikt i aviser og tidsskrifter, men skrev for det meste dramaer og noveller. Obstfelder er en av grunnleggerne for den moderne lyrikk i Norge, han brøt blant annet med rimtvangen og de faste versemålene.

2. Det moderne menneskets fremmedfølelse; Det jeg forstår med det moderne menneskets fremmedfølelse er at man føler seg usikker på den verden man lever i. At man ikke hører hjemme der man er. Det handler om litt metafysisk forståelse av verden. At man tenker filosofisk på virkeligheten, også drømmer man seg helt bort, og mister fotfestet på hvorfor vi er her. Kanskje hvorfor vi er på jorda i det hele tatt? Dette kan ofte føles som angst, og skremmende. Litt sånn som dette var det i novellen vi leste på fredag også, “Inn i mjuket”, hvor hovedpersonene våkner, og har innsett at de skal død, og de skjønner ikke hva de gjør her på jorda i det hele tatt.

3. OPPGAVER i Panorama til “Jeg Ser”:
1) Adjektivene i diktet skaper en rytme i teksten, som gjør den litt munter. Det virker som om adjektivene skaper en problemfri verden rundt han.
2) Begge diktene starter på “jeg” hele tiden. Gjentakelse.
Begge ser på omgivelsene rundt seg.
I “hjernen er alene” forteller han at han er redd, og at ingen vil høre han, at han er alene. Mens i “Jeg ser”, så forteller han om observasjonene sine, og trekker en konklusjon ut i fra dette at han ikke hører til i den verden han ser. “Jeg ser” er mye mer filosofisk, og foregår psykisk oppe i hodet, mens i “hjernen er alene” forteller han til verden hvor alene han er.
3) Betraktningsmotiv: “Jeg ser”: han ser først på naturen, så ser han det materialistiske, som hus og sånt, så ser han menneskene rundt seg, og han ser og ser og kommer frem til at; nei, han er ikke sånn som de. Han starter perspektivet langt unna, og kommer nærmere og nærmere seg selv.
Konklusjonsmotiv: “det er”: Også her starter han langt unna og kommer nærmere og nærmere. Han starter i det abstrakte, med verden og klodens hjem, mens han kommer nærmere og er mer “jordnær” når han snakker om jorden og menneskene.
Uværsmotiv: Også her kommer uværet nærmere og nærmere. Det blir tyngre og tyngre vær. Dette kan være en metafor på hvordan han har det, for i starten når han tenker på det er det ikke så farlig, men jo mer han tenker på det, jo skumlere blir det, og jo mer føler han seg ikke til stedet i den verden han lever i.


4) Litterære virkemidler:
Gjentakelse (jeg ser….)
Tre parallelle handlinger + en konklusjon (møtepunkt)
Uværet fungerer som en metafor på følelsene til “jeg-personen”
Alle de parallelle handlingene henger sammen. Dette gjør teksten til en gjennomkomponert tekst.
5) “jeg ser” er et nyromantisk dikt” fordi:
- Diktet skildrer individets følelser og subjektive opplevelser
- Han formidler sin opplevelse av hvordan virkeligheten er.
- Han forklarer ikke, angriper ikke og setter ikke problemer under debatt. Han bare SKILDRER.