FABEL- utvidet :)

Mauren og duen.

Utvidet versjon

Det var en gang en litenmaur som ville ned til vannet å drikke litt, for han var så inderlig tørst. Det tar nemlig på å være en arbeidsmaur. Da lente han seg litt for langt utover kanten av springvannet så at han falt i vannet. Det satt en pen due på en gren i parken og så
på dette. Hun så at den stakkars mauren ikke kunne svømme, så hun nappet løs et blad fra et løvtre og kastet det elgant ut på vannet til mauren. Den klarte såvidt å karre seg opp på det, og siden førte vinden mauren og bladet sakte men sikkert innover mot land.

Da mauren var kommet seg trygt på land, fikk den øye på en skummel fuglefanger som krøp lydløst bortover marken mot det treet der duen som så fint hadde reddet han satt.
Fuglefangeren hadde et fuglenett i hånden. Mauren skjønte straks hva han var ute etter, og kjente hjerte hoppe i halsen.

Så fort han kunne pilte mauren bort til mannen. Den nådde fram akkurat da fuglefangeren løftet nettet for å fange den intetanende duen som hadde vært så søt mot mauren tidligere.
På en-to-tre krøp mauren opp på leggen til mannen forbi alle de ekle hårene, for dem var det mange av, og så beit han til av alle krefter.
"Au da!" ropte mannen og slapp fuglenettet ned for å klø seg på leggen som sved så veldig.
Da han ville løfte nettet opp igjen, var duen for lengst fløyet sin vei, og han ble stående igjen som et dumt spørsmålstegn.

Med godt samhold kan de svakeste vinne.