Snorre Sturlason

Snorre Sturlason ble født i ‘78/’79 og var en islandsk høvding, historiker og skald. En skald er norrøn dikter og poet som ofte arbeidet fro konger og høvdinger med å gjenfortelle tidligere store heltedåder. Snorre var en del av islands viktigste ætt, og ble oppdratt hos Jon Loptsson.
I 1206 flyttet han til Reykholt, og her bodde han.
I 1224 gikk han inn i et formuefelesskap med den rike arvingen Hallveig Ormsdotter, og ble islands rikeste mann.
Fra 1215-1218 og 1222-31 var Snorre lovsigemann og spilte en viktig rolle for islandsk politikk. De to årene han ikke var lovsigemann, var han i Norge og Sverige og ble utnevnt til lendmann av kong Håkon Håkonsson. Snorre ble kalt til Norge i 1237, og sluttet seg til Skule, men dro tilbake til Isalnd i 1239, selv om kongen gav han forbud om å reise.
Snorre hadde en fiende ved navn Gissur Torvaldsson, og han fikk i oppdrag å ta Snorre med til Norge eller å drepe han. Gissur valgte det siste, og Snorre døde 23.september 1241.
Snorre Sturlason har skrevet mye, blant annet Edda, en lærebok i skaldskap.
(To be continued...)