Innsirkling av Carl Frode Tiller.
Denne boka må eg seie er meget spesiell. Den er ikkje lik alle andre bøker eg har lese. Den har ikkje ei samanhengande handling, men allikevel har den ein rød tråd. Nemleg at alle sirklar inn historia rundt David, som har mista minnet sitt. Ein les først historia til Jon, ein kompis frå ungdomstida, som var homo. Dei to hadde mykje sex saman, men David var ikkje homo. Han berre eksperimenterte. og dei gjorde ikkje som andre guter på deira alder. Dei var interisert i kunst og musikk og kultur, mens andre guter var interissert i fotball og lek. Deretter les ein historia til Arvid, stefaren som var gift med mora til David. Mora, Berit, døydde mens han var ung. Til slutt leser ein historia til Silje. Jenta som var kjæresten hans under ungdomstida. Ho fortel han masse om forskjellige hendingar i livet deira mens dei var unge. Til slut skuldar ho han for å ikkje være syk, men at det er endå eit av hans kunstpåfunn, hvor han leikar med livet eller skapar noko spesielt.
Ein meget annleis bok, men interesant for så vidt. Det var veldig mykkje i boka som eg hadde lyst til å få greie på, som eg aldri fekk. Det var litt irriterende, men sikkert heilt meininga frå forfattarens side.
Viss du har lyst til å lese ein annleis bok, er Innsirkling midt i blinken for deg! Godt skrevet.:)
12. des. 2010
3. des. 2010
Hamlet på nynorsk.
Å vere eller ikkje, det er spørsmålet.
Gjer det meir storsinna å tole
lidingane frå ei stakkars lagnad,
enn å ta til våpen mot eit hav av sorger og
sløkkje dei i trass? Å sove, døy –
meir er det ikkje; sei at søvnen sløkkjer
kvar hjartesorg og tusen ristingar
som kroppen arvar – ja, ei avslutning
verd å drøyme om; å sove, døy.
Å sove, kanskje drøyme. Det er haka;
for draumane til døden følgjer søvnen til døden
når vi har kome oss ut av skinnet til livet
og derfor stoppar vi. Vi tenkjer over
og får eit langt liv i elendet.
For kven kan tole prylet og spotten til verda,
Trykk og arrogant forakt frå tyrannar,
Ein kjærleik som hånes, rettsleg sommel,
bestemde menn frå embetet og alle spark
Som avskum langar ut mot han som teier,
Viss rekneskapen kan slettas, gjeres opp
Med ein sløv dolk? Kven gadd å bere lasta,
Å slite livet ut med pust og pes
Viss ikkje angst for noko etter døden,
Er ukjend land som ingen reisande
Kan vende heim frå, lamslo vilja vår,
Og gjorde at vi vel dagens nød
Og ikkje flyktar til den ukjende?
Bevisstheita gjer alle til kujonar;
Og dermed vil den resolutte glød
Lett bleikne under tankens gustne skinn,
Og verksemder som har kraft meining
Vil bøye av og miste kravet på
Å kallast handling. – roleg nå, min vakre
Og herlege Ofelia. – husk å be
For alle mine synder.
Gjer det meir storsinna å tole
lidingane frå ei stakkars lagnad,
enn å ta til våpen mot eit hav av sorger og
sløkkje dei i trass? Å sove, døy –
meir er det ikkje; sei at søvnen sløkkjer
kvar hjartesorg og tusen ristingar
som kroppen arvar – ja, ei avslutning
verd å drøyme om; å sove, døy.
Å sove, kanskje drøyme. Det er haka;
for draumane til døden følgjer søvnen til døden
når vi har kome oss ut av skinnet til livet
og derfor stoppar vi. Vi tenkjer over
og får eit langt liv i elendet.
For kven kan tole prylet og spotten til verda,
Trykk og arrogant forakt frå tyrannar,
Ein kjærleik som hånes, rettsleg sommel,
bestemde menn frå embetet og alle spark
Som avskum langar ut mot han som teier,
Viss rekneskapen kan slettas, gjeres opp
Med ein sløv dolk? Kven gadd å bere lasta,
Å slite livet ut med pust og pes
Viss ikkje angst for noko etter døden,
Er ukjend land som ingen reisande
Kan vende heim frå, lamslo vilja vår,
Og gjorde at vi vel dagens nød
Og ikkje flyktar til den ukjende?
Bevisstheita gjer alle til kujonar;
Og dermed vil den resolutte glød
Lett bleikne under tankens gustne skinn,
Og verksemder som har kraft meining
Vil bøye av og miste kravet på
Å kallast handling. – roleg nå, min vakre
Og herlege Ofelia. – husk å be
For alle mine synder.
29. nov. 2010
Språklige forhold 1350- 1600.
Oppgaver uke 48.
Les 82-90. Svar på disse spørsmålene. På bloggen. "På 200 år, mellom 1350 og 1550, var de språklige forandringene mye større enn de som har skjedd fra slutten av 1500-tallet og fram til i dag", står det i Panorama på side 82.
1) Hvordan vil du forklare de store forandringene som skjedde i spåket disse 200 årene?
De store forandringene som skjedde i språket de siste 200 årene er at ordene blir forkortet. For at det skal bli lettere å skrive i forhold til hvordan man uttaler språket.
a) Muntlig språk: Vi ville hatt problemer med å føre en samtale med en viking, men ikke med en nordmann fra rundt år 1600. Hvorfor? Hva har skjedd med det muntlige språket og dialektene?
Språket har forandret seg ved omlyd og synkope og den slags. Språket forandrer seg hele tiden veldig naturlig ved at menneskene hele tiden forenkler det muntlige språket.
b) Skriftspråket: Hvorfor tok det danske skriftspråket over for det norrøne språket? Hvor lenge var dansk skriftspråk i Norge?
Det danske skriftspråket tok over for det norrøne språket fordi Norge kom i union med Danmark, og da skulle alle dokumenter og alt skriftlig skrives på dansk.
c) Reformasjonen og boktrykkerkunsten fikk stor betydning for språkutviklingen i Norge. På hvilken måte?
d) "Selv påvirkningen fra engelsk i vår tid er liten i forhold til den mellomlavtyske påvirkningen." Vis og forklar.
e) Hva er forskjellen på et kasusspråk og et ordstillingsspråk? Er moderne norsk det ene eller det andre? Kan du forklare hvorfor?
Les 82-90. Svar på disse spørsmålene. På bloggen. "På 200 år, mellom 1350 og 1550, var de språklige forandringene mye større enn de som har skjedd fra slutten av 1500-tallet og fram til i dag", står det i Panorama på side 82.
1) Hvordan vil du forklare de store forandringene som skjedde i spåket disse 200 årene?
De store forandringene som skjedde i språket de siste 200 årene er at ordene blir forkortet. For at det skal bli lettere å skrive i forhold til hvordan man uttaler språket.
a) Muntlig språk: Vi ville hatt problemer med å føre en samtale med en viking, men ikke med en nordmann fra rundt år 1600. Hvorfor? Hva har skjedd med det muntlige språket og dialektene?
Språket har forandret seg ved omlyd og synkope og den slags. Språket forandrer seg hele tiden veldig naturlig ved at menneskene hele tiden forenkler det muntlige språket.
b) Skriftspråket: Hvorfor tok det danske skriftspråket over for det norrøne språket? Hvor lenge var dansk skriftspråk i Norge?
Det danske skriftspråket tok over for det norrøne språket fordi Norge kom i union med Danmark, og da skulle alle dokumenter og alt skriftlig skrives på dansk.
c) Reformasjonen og boktrykkerkunsten fikk stor betydning for språkutviklingen i Norge. På hvilken måte?
d) "Selv påvirkningen fra engelsk i vår tid er liten i forhold til den mellomlavtyske påvirkningen." Vis og forklar.
e) Hva er forskjellen på et kasusspråk og et ordstillingsspråk? Er moderne norsk det ene eller det andre? Kan du forklare hvorfor?
20. nov. 2010
Bøkenes verden.
For å komme bort fra hverdagens mas og pes,
finn deg ei god bok og sett deg å les.
Jaja, da var det nytt nynorsk- prosjekt på gang.
Alle skal velge seg en nynorsk bok, og vi skal være ferdig å lese i løpet av uke 49.
Boka jeg har valgt heter INNSIRKLING og er skrevet av Carl Frode Tiller. Bibliotekaren påstod at det var en god bok, så vi får se da.
Snakkas!
finn deg ei god bok og sett deg å les.
Jaja, da var det nytt nynorsk- prosjekt på gang.
Alle skal velge seg en nynorsk bok, og vi skal være ferdig å lese i løpet av uke 49.
Boka jeg har valgt heter INNSIRKLING og er skrevet av Carl Frode Tiller. Bibliotekaren påstod at det var en god bok, så vi får se da.
Snakkas!
27. sep. 2010
Snorre Sturlason
Snorre Sturlason ble født i ‘78/’79 og var en islandsk høvding, historiker og skald. En skald er norrøn dikter og poet som ofte arbeidet fro konger og høvdinger med å gjenfortelle tidligere store heltedåder. Snorre var en del av islands viktigste ætt, og ble oppdratt hos Jon Loptsson.
I 1206 flyttet han til Reykholt, og her bodde han.
I 1224 gikk han inn i et formuefelesskap med den rike arvingen Hallveig Ormsdotter, og ble islands rikeste mann.
Fra 1215-1218 og 1222-31 var Snorre lovsigemann og spilte en viktig rolle for islandsk politikk. De to årene han ikke var lovsigemann, var han i Norge og Sverige og ble utnevnt til lendmann av kong Håkon Håkonsson. Snorre ble kalt til Norge i 1237, og sluttet seg til Skule, men dro tilbake til Isalnd i 1239, selv om kongen gav han forbud om å reise.
Snorre hadde en fiende ved navn Gissur Torvaldsson, og han fikk i oppdrag å ta Snorre med til Norge eller å drepe han. Gissur valgte det siste, og Snorre døde 23.september 1241.
Snorre Sturlason har skrevet mye, blant annet Edda, en lærebok i skaldskap.
(To be continued...)
Snorre Sturlason ble født i ‘78/’79 og var en islandsk høvding, historiker og skald. En skald er norrøn dikter og poet som ofte arbeidet fro konger og høvdinger med å gjenfortelle tidligere store heltedåder. Snorre var en del av islands viktigste ætt, og ble oppdratt hos Jon Loptsson.
I 1206 flyttet han til Reykholt, og her bodde han.
I 1224 gikk han inn i et formuefelesskap med den rike arvingen Hallveig Ormsdotter, og ble islands rikeste mann.
Fra 1215-1218 og 1222-31 var Snorre lovsigemann og spilte en viktig rolle for islandsk politikk. De to årene han ikke var lovsigemann, var han i Norge og Sverige og ble utnevnt til lendmann av kong Håkon Håkonsson. Snorre ble kalt til Norge i 1237, og sluttet seg til Skule, men dro tilbake til Isalnd i 1239, selv om kongen gav han forbud om å reise.
Snorre hadde en fiende ved navn Gissur Torvaldsson, og han fikk i oppdrag å ta Snorre med til Norge eller å drepe han. Gissur valgte det siste, og Snorre døde 23.september 1241.
Snorre Sturlason har skrevet mye, blant annet Edda, en lærebok i skaldskap.
(To be continued...)
21. sep. 2010
norsk lekse
MIDDELALDEREN: guder og helter
S. 59
”Tøm teksten”
1. middelalderen heter middelalderen, fordi den er en midt i mellom to store tidsepoker. Antikken og renessansen.
2. Litteratur som fantes i Norge i middelalderen er ikke- religiøs høvisk litteratur som ridderdiktning om modige heltedåder og uoppnåelig kjærlighet. Det fantes også lærde tekster om historie, filosofi og vitenskap, samt tekster som gir innsikt i dyder og god oppførsel.
Det var også den norrøne litteraturen i Norge og Island om vikingtiden og guder.
3. Det som kjennetegner høvisk litteratur er at det er ridderdikting, og handler om modige riddere, fantastiske heltedåder og ofte uoppnåelig kjærlighet.
4. Dødsriket består av 3 deler:
Helvete – skjærsilden – himmelen
Helvete: her blir de ulike dødssyndene straffet med grufulle ting, og jo lenger inn i jorden man kommer, jo verre blir det. Innerst inne sitter Lucifer fastfrosset.
Skjærsilden: Her blir sjeler renset gjennom forskjellige lidelser og når de er rene nok kan de komme til himmelen.
Himmelen: I Paradis de rene sjelene gjennom ni himler, før de kan møte gud i den tiende.
5. Tristan og Isolde er et nytt syn på kjærlighet, fordi følelsene dems har mye større betydning, og det er romantisk, det gamle synet så skulle kjærligheten være basert på en fornuftig avtale mellom sekter.
6. Det som kjennetegner ridderdikting er at det handler om kjærlighet og helter og modighet.
7. Den norrøne litteraturen ble til på 100- 1200- tallet.
8. En islendigesaga er sagalitteratur som er en del av prosalitteraturen. Det handler om islandske helter og slekter i konflikt med hverandre på 800- og 900- tallet, men de ble ikke skrevet ned før på 100- 1200- tallet.
9. Skalden som skriver lyrikken kan uttrykke seg på 3 forskjellige måter. Han kan enten kalle noe ved dets rette navn, han kan bruke poetiske ord (heiti) eller han kan bruke et rebusaktig språkbilde (kenning).
Kenning: sverdets høgsete – hånd
Smykkets selje – kvinne
Heiti: ganger – hest
Viv – kone
10. Eddadikt er dikt som er skrevet på 1200—tallet, men trolig er overlevert muntlig i flere hundre år. Disse diktene inneholder visdomsord og råd for god oppførsel i konkrete situasjoner.
Skaldekvad er dikt som er skrevet på skaldens tid, og kan omhandle hylling av konger, eller skildring av personlig føleser som sorg og kjærlighet.
11. Den yngre Edda er prosalitteratur som historieskriving og lærebøker.
”Tenk deg om”
3.
Jeg tror litteraturen i Norge i middelalderen har fått liten plass i norske lærebøker fordi den ikke hadde så mye med hvordan vi som nordmenn levde. Den var kun oversatt for å gi oss humor og gøy på fester og tilstelninger. Det var veldig få som kunne lese og skrive, og dermed var ikke litteratur så viktig for oss. Det er viktigere å få oss til å lære om den litteraturen som omhandler hvordan vi levde på den tiden. Den oversatte litteraturen hadde ikke så mye med hvordan vi levde, den var bare et bonus som fortalte oss om historier fra de andre landene i Europa.
S. 59
”Tøm teksten”
1. middelalderen heter middelalderen, fordi den er en midt i mellom to store tidsepoker. Antikken og renessansen.
2. Litteratur som fantes i Norge i middelalderen er ikke- religiøs høvisk litteratur som ridderdiktning om modige heltedåder og uoppnåelig kjærlighet. Det fantes også lærde tekster om historie, filosofi og vitenskap, samt tekster som gir innsikt i dyder og god oppførsel.
Det var også den norrøne litteraturen i Norge og Island om vikingtiden og guder.
3. Det som kjennetegner høvisk litteratur er at det er ridderdikting, og handler om modige riddere, fantastiske heltedåder og ofte uoppnåelig kjærlighet.
4. Dødsriket består av 3 deler:
Helvete – skjærsilden – himmelen
Helvete: her blir de ulike dødssyndene straffet med grufulle ting, og jo lenger inn i jorden man kommer, jo verre blir det. Innerst inne sitter Lucifer fastfrosset.
Skjærsilden: Her blir sjeler renset gjennom forskjellige lidelser og når de er rene nok kan de komme til himmelen.
Himmelen: I Paradis de rene sjelene gjennom ni himler, før de kan møte gud i den tiende.
5. Tristan og Isolde er et nytt syn på kjærlighet, fordi følelsene dems har mye større betydning, og det er romantisk, det gamle synet så skulle kjærligheten være basert på en fornuftig avtale mellom sekter.
6. Det som kjennetegner ridderdikting er at det handler om kjærlighet og helter og modighet.
7. Den norrøne litteraturen ble til på 100- 1200- tallet.
8. En islendigesaga er sagalitteratur som er en del av prosalitteraturen. Det handler om islandske helter og slekter i konflikt med hverandre på 800- og 900- tallet, men de ble ikke skrevet ned før på 100- 1200- tallet.
9. Skalden som skriver lyrikken kan uttrykke seg på 3 forskjellige måter. Han kan enten kalle noe ved dets rette navn, han kan bruke poetiske ord (heiti) eller han kan bruke et rebusaktig språkbilde (kenning).
Kenning: sverdets høgsete – hånd
Smykkets selje – kvinne
Heiti: ganger – hest
Viv – kone
10. Eddadikt er dikt som er skrevet på 1200—tallet, men trolig er overlevert muntlig i flere hundre år. Disse diktene inneholder visdomsord og råd for god oppførsel i konkrete situasjoner.
Skaldekvad er dikt som er skrevet på skaldens tid, og kan omhandle hylling av konger, eller skildring av personlig føleser som sorg og kjærlighet.
11. Den yngre Edda er prosalitteratur som historieskriving og lærebøker.
”Tenk deg om”
3.
Jeg tror litteraturen i Norge i middelalderen har fått liten plass i norske lærebøker fordi den ikke hadde så mye med hvordan vi som nordmenn levde. Den var kun oversatt for å gi oss humor og gøy på fester og tilstelninger. Det var veldig få som kunne lese og skrive, og dermed var ikke litteratur så viktig for oss. Det er viktigere å få oss til å lære om den litteraturen som omhandler hvordan vi levde på den tiden. Den oversatte litteraturen hadde ikke så mye med hvordan vi levde, den var bare et bonus som fortalte oss om historier fra de andre landene i Europa.
19. sep. 2010
VM :)
Da er det snart VM i marathon i padling!
Reiser til onsdag, åå, som jeg gleder meg:)
Det er alltid så gøy å reise slik som det her, i sommer var jeg i både Nottingham, Tyskland og Moskva, og nå reiser jeg til Spania, rett ved Barcelona<3 digg!
Blir spennende å se hvordan det går, gruer meg en del da, det er VM. Hallo!
Men tenker at jeg bare må padle, og så ser vi hvordan det går. Det er jo 22 km vi skal padle tror jeg, så blir et stykke. det vil si 5 runder á 4,3 km, som vil si 5 overbæringer! uæææ, jeg dæver. hm, jaja, men uansett hva som skjer,
SPANIA, here I come<3
Reiser til onsdag, åå, som jeg gleder meg:)
Det er alltid så gøy å reise slik som det her, i sommer var jeg i både Nottingham, Tyskland og Moskva, og nå reiser jeg til Spania, rett ved Barcelona<3 digg!
Blir spennende å se hvordan det går, gruer meg en del da, det er VM. Hallo!
Men tenker at jeg bare må padle, og så ser vi hvordan det går. Det er jo 22 km vi skal padle tror jeg, så blir et stykke. det vil si 5 runder á 4,3 km, som vil si 5 overbæringer! uæææ, jeg dæver. hm, jaja, men uansett hva som skjer,
SPANIA, here I come<3
7. sep. 2010
RAVNENE
Fortalt baklengs og utvidet.
9 måneder fengsel er en hard straff. Mennene som ble dømt nekter å ha gjort det, og mener de ble dømt uskyldig. Verdier til over 50 000 kroner ble stjålet, og bevismateriale er overalt i hyttene. 10 hytter øst for Stavanger har hatt innbrudd av de samme mennene. Hyttene er blant annet frastjålet TV-er og lydanlegg. Varene ble ikke funnet, siden de to mennene som var av utenlandsk opprinnelse trolig har solgt varene i hjemlandet allerede. De to litauiske mennenes advokat nekter å snakke om hendelsen.
Fortalt baklengs og utvidet.
9 måneder fengsel er en hard straff. Mennene som ble dømt nekter å ha gjort det, og mener de ble dømt uskyldig. Verdier til over 50 000 kroner ble stjålet, og bevismateriale er overalt i hyttene. 10 hytter øst for Stavanger har hatt innbrudd av de samme mennene. Hyttene er blant annet frastjålet TV-er og lydanlegg. Varene ble ikke funnet, siden de to mennene som var av utenlandsk opprinnelse trolig har solgt varene i hjemlandet allerede. De to litauiske mennenes advokat nekter å snakke om hendelsen.
Fabel - forkortet versjon med egne ord
Mauren og duen.
Forkortet og med egne ord.
Det var en gang en maur som falt i vannet da han skulle drikke.
En due så dette og kastet et løvblad til han. Mauren kom seg opp på det, og drev sakte men sikkert inn til land.
Vel framme så mauren en fuglefanger som ville fange duen. Mauren løp bort til mannen, og bet han i leggen akkurat i tide. ”Au!” ropte mannen, og dermed var duen borte.
- Med godt samhold kan de svakeste vinne.
Forkortet og med egne ord.
Det var en gang en maur som falt i vannet da han skulle drikke.
En due så dette og kastet et løvblad til han. Mauren kom seg opp på det, og drev sakte men sikkert inn til land.
Vel framme så mauren en fuglefanger som ville fange duen. Mauren løp bort til mannen, og bet han i leggen akkurat i tide. ”Au!” ropte mannen, og dermed var duen borte.
- Med godt samhold kan de svakeste vinne.
FABEL- utvidet :)
Mauren og duen.
Utvidet versjon
Det var en gang en litenmaur som ville ned til vannet å drikke litt, for han var så inderlig tørst. Det tar nemlig på å være en arbeidsmaur. Da lente han seg litt for langt utover kanten av springvannet så at han falt i vannet. Det satt en pen due på en gren i parken og så
på dette. Hun så at den stakkars mauren ikke kunne svømme, så hun nappet løs et blad fra et løvtre og kastet det elgant ut på vannet til mauren. Den klarte såvidt å karre seg opp på det, og siden førte vinden mauren og bladet sakte men sikkert innover mot land.
Da mauren var kommet seg trygt på land, fikk den øye på en skummel fuglefanger som krøp lydløst bortover marken mot det treet der duen som så fint hadde reddet han satt.
Fuglefangeren hadde et fuglenett i hånden. Mauren skjønte straks hva han var ute etter, og kjente hjerte hoppe i halsen.
Så fort han kunne pilte mauren bort til mannen. Den nådde fram akkurat da fuglefangeren løftet nettet for å fange den intetanende duen som hadde vært så søt mot mauren tidligere.
På en-to-tre krøp mauren opp på leggen til mannen forbi alle de ekle hårene, for dem var det mange av, og så beit han til av alle krefter.
"Au da!" ropte mannen og slapp fuglenettet ned for å klø seg på leggen som sved så veldig.
Da han ville løfte nettet opp igjen, var duen for lengst fløyet sin vei, og han ble stående igjen som et dumt spørsmålstegn.
Med godt samhold kan de svakeste vinne.
Utvidet versjon
Det var en gang en litenmaur som ville ned til vannet å drikke litt, for han var så inderlig tørst. Det tar nemlig på å være en arbeidsmaur. Da lente han seg litt for langt utover kanten av springvannet så at han falt i vannet. Det satt en pen due på en gren i parken og så
på dette. Hun så at den stakkars mauren ikke kunne svømme, så hun nappet løs et blad fra et løvtre og kastet det elgant ut på vannet til mauren. Den klarte såvidt å karre seg opp på det, og siden førte vinden mauren og bladet sakte men sikkert innover mot land.
Da mauren var kommet seg trygt på land, fikk den øye på en skummel fuglefanger som krøp lydløst bortover marken mot det treet der duen som så fint hadde reddet han satt.
Fuglefangeren hadde et fuglenett i hånden. Mauren skjønte straks hva han var ute etter, og kjente hjerte hoppe i halsen.
Så fort han kunne pilte mauren bort til mannen. Den nådde fram akkurat da fuglefangeren løftet nettet for å fange den intetanende duen som hadde vært så søt mot mauren tidligere.
På en-to-tre krøp mauren opp på leggen til mannen forbi alle de ekle hårene, for dem var det mange av, og så beit han til av alle krefter.
"Au da!" ropte mannen og slapp fuglenettet ned for å klø seg på leggen som sved så veldig.
Da han ville løfte nettet opp igjen, var duen for lengst fløyet sin vei, og han ble stående igjen som et dumt spørsmålstegn.
Med godt samhold kan de svakeste vinne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)